"Fuck cars" by dimitridf is licensed under CC BY-NC-ND 2.0
Den åpenbare uretten
Årlig gjøres det en rekke grep for å minske farene ved å ferdes i trafikken, men vi ser stadig at målet om null drepte i trafikken kun er en fjern drøm. I 2019 ble 108 personer drept i trafikken, og 4358 personer ble skadd. Hele 12 av disse er fotgjengere som selv ikke utgjør noen som helst fare for andre. Dette er hårreisende! Disse tolv deltar ute å vite det i et tilfeldig dødens lotteri. De har ingen innflytelse på situasjonen som forårsaker deres død. De står opp om morgenen, snører skoa, går ut av døra, blir påkjørt og dør. I tillegg ble 353 fotgjengere skadd i trafikken i 2019. Utover dette var kun 36 av de 108 dødsulykkene såkalte singelulykker. Av dette kan vi lese at bilister ikke bare først og fremst er en fare for seg selv, men tvert imot, bilister er først og fremst en fare for andre.
Bilismen – også et folkehelseproblem
Et følgeproblem av den økende bilismen som ofte blir underkommunisert i den offentlige diskursen er livsstilsrelaterte sykdommer, og dødsfall tilknyttet disse sykdommene. I følge forskning.no forårsaker livsstilssykdommer mellom 70 og 80 prosent av norske dødsfall. Som regel knyttes disse til kosthold, men den andre årsaken til økningen av disse dødsfallene er det mindre snakk om, nemlig latskapen som følger av bilisme. Latskap som følge av bilisme er diskursen rundt livstilssrelaterte sykdommers varme potet. Ingen vil ta i den. Vi ønsker å få bukt med det vi må kunne kalle kostholdsskolens hegemoni i denne diskursen. På fotgjengere over det ganske lands vegne, velger vi å bite tenna sammen å plukke den varme poteten opp, om den enn brenner fingra våre aldri så mye. Den tar vi for laget. Vi tør påstå at det er et påfallende sammenfall mellom øktningen av motoriserte hjulkjøretøy og livsstilsrelaterte dødsfall. Det sier seg egentlig selv. Når man bytter ut forbrenning av fett i kroppen, med forbrenning av fett gjennom en motor utenfor ens egen kropp, vil det selvfølgelig ha konsekvenser for kroppens forbrenning. All den uforbrente energien legger seg som et lag med fett i kropp, og i blodårer. Sammenhengen er klokkeklar. Bilisme er en klart medvirkende faktor for økt forekomst av slag, blodpropp, hjertestans og kreft. Profilerte personer i den norske offentligheten elsker å rette en pekefinger mot folks kosthold. Til og med fra øverste politiske hold finner vi at det ønskes en endring av folks kosthold for å forbedre folkehelsa. Vi fotgjengere har ingenting å utsette på dette i og for seg selv, men det blir liksom som å rydde halve rommet og si at det er bra nok. Om vi virkelig skal komme denne problematikken til livs må vi ta tak i hele problemrommet, og kanskje til og med ta en kikk under senga. Det bør igangsettes insentivordninger for å fremme fotgjengeriet, og strenge sanksjoner for å hemme bilismen.
Kan hjulet være en del av løsningen?
Hjulets historie er full av tyranni. Romerne brukte hjulvogner i sine herjinger halve verden rundt. Det er godt dokumentert at hjulet har blitt brukt som tortur og drapsinstrument, og perfeksjonert gjennom den 1500 år lange mørketiden som la Europa under mørkets, korsets og hjulets tyrann,i gjennom en lang og mørk middelalder. Hjulet har trolig også bidratt til mer effektiv spredning av de pestbølgene som stadig vendte tilbake i Europa mellom 1300 og 1700-tallet. Kanskje er det på tide å prøve noe nytt for å få bukt med en av dagens pestplager – Den uendelige rekken av unødige dødsfall tilknyttet trafikanter på hjul. Bilistene er vår samtids romerplage og pestspreder. La hjulefetisjistene smake sin egen medisin. Få dem opp på hjul og steile, og la oss se om ikke det får fart på utviklingen.
Bruk huet – Hold deg på beina!
"File:Radbraken - breaking wheel (2).jpg" by Jacques Callot is licensed under CC BY-SA 3.0
Sitatet ovenfor kommer ikke fra Lars Monsen, men det kunne gjort det. I boka «Med fiskestang og
svartkjele» åpner nemlig Monsen med noen kraftige gloser om disse rullende monstrene som forpester
markaopplevelsene for oss andre.
For den seriøse fotgjenger trenger ikke Lars Monsen noen introduksjon. Monsens betydelige bragder –
Canada på tvers, Norge på langs, gjennom Alaska, for å bare nevne noen få, er godt dokumenterte.
Fellestrekket for alle Monsens ekspedisjoner er et fravær av hjul – Monsen tar beina fatt i den grad at gitt
muligheten til å bruke motorbåt (se siste episode «Monsen på villspor»), velger han heller å ro enn å
bruke motor.
Gjennom et langt villmarksliv, godt hjulpet av blant annet Egil Paulsen, Trond Strømdahl, Jan Monsen &
Mattis, har han ildnet opp under mang en fotgjengers drøm om lengre turer til fots med kjappe replikker
og godt språk.
Gjør som Monsen. Ta beina fatt!
"File:Nordiske mediedager 2010 - Lars Monsen 1.jpg" by Eirik Helland Urke is licensed under CC BY-SA 2.0
Spørsmålet om brodder på skoa, er et av spørsmålene vi iNorsk Fotgjengerforbund får oftest. Så hva
mener vi om det? Vi er selvfølgelig for! Vi er for alt som gjør at fotgjengeren kan opprettholde sitt
fotgjengeri. Ja selvfølgelig burde man strekke seg etter å gå uten, på samme måte som man burde strekke
seg etter å fyre bål uten kunstige hjelpemidler og med én fyrstikk. Men, den ivrige fotgjenger erfarer kjapt
at dersom en skal bestige Stuteskallen i Nordmarka på speilholke, er brodder like kjærkomment som
parafin og tennbriketter for en bålfyrer på Hardangervidda i sidelengs regn.